Trening er utvilsomt bra for hjertet, men de aller mest aktive kan ha økt risiko for atrieflimmer sammenlignet med dem som trener lettere.

Hos yngre er atrieflimmer uvanlig, men tilstanden kan opptre selv hos friske og svært spreke personer. Faktisk er forekomsten påfallende høy hos noen av de aller sprekeste blant oss, mannlige skiløpere som har trent regelmessig og hardt gjennom mange år.

I en studie av norske menn over 65 år fant vi at deltakere i Birkebeinerrennet var friskere enn sine jevnaldrende og hadde lav forekomst de vanligste risikofaktorene for hjertesykdom. Allikevel hadde 13% atrieflimmer, like mange som blant andre norske menn i samme aldersgruppe. Utenlandske forskere har gjort lignende funn i studier av mannlige orienteringsløpere, maratonløpere og deltakere i Vasaloppet.

I en annen studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening flere ganger i uka og risiko for å utvikle atrieflimmer. Per tiår med trening økte risikoen for atrieflimmer med 16%, både blant birkebeinere og menn i befolkningen ellers. Sammenhengen var mindre tydelig hos kvinner. Under trening jobber hjertemuskelen mye hardere enn i hvile eller lett aktivitet. Dette medfører en belastning på hjertemuskulaturen som over tid kan gi varige endringer i hjertets struktur. Forkamrene i hjertet blir større, hjertemuskelcellene utsettes for strekk, ledningssystemet i hjertet påvirkes. Trolig spiller slike forandringer en sentral rolle i utviklingen av atrieflimmer hos idrettsutøvere.

Andre studier har vist at lettere fysisk aktivitet ikke øker, men reduserer risikoen for atrieflimmer. Dette skyldes at fysisk aktivitet har gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Fysisk inaktive har altså klart høyere forekomst av atrieflimmer enn personer som mosjonerer jevnlig. Idrettsutøvere er friskere og lever lengre enn andre. Trening bedrer formen og hjertes funksjon. Hard trening, som for eksempel intervalltrening, ser ut til å være enda mer effektiv enn lettere trening for å bedre hjertehelsa.

Personer med anfallsvis atrieflimmer har vanligvis ingen symptomer mellom anfallene. De fleste kan trene som normalt så lenge de ikke har symptomer og vi vet ikke sikkert om plagene og anfallshyppigheten øker over tid dersom man fortsetter å trene. Ved førstegangs atrieflimmer bør alle undersøkes av lege før de fortsetter med hard trening. Dette er viktig fordi atrieflimmer i noen tilfeller kan være tegn på mer alvorlig hjertesykdom. I likhet med hos andre atrieflimmerpasienter, må en lege vurdere behov for å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag, men yngre og ellers friske har i utgangspunktet lav risiko for hjerneslag.