Basert på det vi vet om sammenheng mellom trening og helse, er det ikke grunn til å fraråde ellers friske personer å trene hardt.

Forfatterne av en artikkel fra The Copenhagen City Heart Study undersøkte i 2015 hva som er den optimale treningsdosen sett i forhold til risiko for død. Studien undersøkte risiko for død blant danske kvinner og menn i løpet av 12-års oppfølging. Fysisk aktivitet og trening ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema ved starten av studieperioden. 413 av studiedeltakerne som ble inkludert i analysen oppga at de var fysisk inaktive. 878 oppga ved studiens start at de var joggere og 40 av dem løp fort mer enn 4 timer i uken eller minst 3 ganger og til sammen 2,5 til 4 timer i uken. Blant de 40 mest aktive joggerne, var det 2 dødsfall i løpet av studieperioden. Forskerne foreslår en U-formet sammenheng mellom jogging og dødelighet, hvor de inaktive og mest aktive har høyest risiko for å dø, mens risikoen er klart lavere blant de som trener moderat. Rolig løping 2 til 3 ganger i uken oppgis som den optimale treningsdose for å redusere risikoen for å dø.

Her i Norge fikk resultatet ganske stor oppmerksomhet. Artikkelen ble omtalt på forskning.no under tittelen Løp sakte – lev lenger. Dagens Næringsliv valgte overskriften Farlig hardkjør på sin dekning av saken. Aftenposten fulgte opp med tittelen Hardtrening gir ingen helsegevinst.  

Resultatet i studien er overraskende for mange. Og når noe som vanligvis assosieres med sunnhet viser seg kanskje ikke å være bare fordelaktig, vekker det interesse. På samme måte som når rødvin omtales som sunt. 

Imidlertid har studien av de danske joggerne noen svakheter som begrenser muligheten til å trekke konklusjoner: I gruppen med de mest aktive joggerne var det kun 2 dødsfall, og et dødsfall til eller fra i denne gruppen ville endret resultatet av studien. Studier med så små grupper er forbundet med stor usikkerhet og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Det var heller ingen statistisk signifikant forskjell i dødelighet mellom gruppene som hadde trent. Videre er selv-rapportering av fysisk aktivitet forbundet med usikkerhet. Mengden jogging ble bare undersøkt ved studiens start og kan ha endret seg underveis. Videre ble bare om lag 1000 av de 19 000 danskene som opprinnelig deltok i studien inkludert i den aktuelle analysen. Resultatet kan være påvirket av at disse 1000 utgjør et selektert utvalg og sannsynligvis skiller seg både fra de andre studiedeltakerne og fra befolkningen ellers på mange måter. Ved oppfølging av deltagere over flere år vil personer som faller fra underveis også kunne skille seg fra dem som fortsetter å delta.

Studien har observert en sammenheng mellom treningsmengde og risiko for død, men kan i likhet med andre observasjonsstudier ikke påvise en sikker årsakssammenheng. Selv om man i observasjonsstudier har metoder for å justere for ulikheter som alder, utdanningsnivå, røyking og sykdom, kan man ikke utelukke at andre faktorer har hatt betydning for resultatet. Eksempler på slike faktorer, som er vanskelig å måle, er arvelig disposisjon, personlighet eller andre psykologiske trekk. Studien kan altså ikke bevise at forskjellen i dødelighet mellom gruppene av joggere skyldes forskjeller i trening.

Omtale av studiens svakheter og forbehold om resultatenes kvalitet er nesten fraværende i mediedekningen av denne forskningsartikkelen. Og overskriftene lover i dette tilfellet mer enn de kan holde. Det er vanskelig å være enig i at hard trening ikke gir noen helsegevinst, slik Aftenposten hevder i sin tittel. Andre studier har vist at både toppidrettsutøvere og supermosjonister ser ut til å leve lengre og ha lavere forekomst av de fleste sykdommer enn resten av befolkningen. Og selv hjertepasienter kan ha nytte av hard intervalltrening.

I dag har vi ikke sikker kunnskap om hva som er den optimale treningsdosen og svaret vil blant annet avhenge av hvilket utfall vi er interesserte i. For å bedre den generelle helsetilstanden i befolkningen er det viktigste å påvirke de inaktive til å bli litt aktive. For å bedre maksimalt oksygenopptak og kondisjon for den enkelte er hard trening mer effektivt enn rolig trening. Når det gjelder å forebygge død og hjertesykdom, er forskningsresultatene ikke entydige. Noen observasjonsstudier antyder en U-formet sammenheng lik den de danske forskerne foreslår, mens andre studier indikerer en positiv lineær sammenheng: Jo bedre fysisk form, desto lavere risiko for død og sykdom.

Villedende forskningsformidling kan skremme folk fra en aktiv livsstil. Men med dagens kunnskap ser jeg ikke grunn til å fraråde hard trening hos friske personer, og den omtale danske studien endrer ikke min oppfatning av dette.  

Denne teksten er tidligere publisert på http://www.forskerlivet.no