Atrieflimmer forekommer hyppigere hos utholdenhetsutøvere enn i den generelle befolkningen, men de underliggende mekanismene er uklare. En mulig forklaring har vært at kraftig blodtrykksrespons under hard trening kan føre til økt trykk i hjertets forkamre og dermed bidra til utvikling av atrieflimmer.
En studie nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology finner imidlertid ikke støtte for denne hypotesen.
Studien inkluderte 178 utholdenhetsutøvere. Halvparten av deltakerne, 89 utøvere, hadde kjent anfallsvis atrieflimmer, mens de øvrige 89 ikke hadde atrieflimmer. Utøvere med kjent høyt blodtrykk var ekskludert. Alle deltakerne gjennomgikk ultralydundersøkelse av hjertet og en belastningstest på ergometersykkel med måling av maksimalt oksygenopptak og automatisk blodtrykksmåling.
Forstørrede forkamre forekom hyppig hos utøverne, både med og uten atrieflimmer. Utøverne med atrieflimmer hadde imidlertid større forkamre og noe høyere blodtrykk i hvile enn utøverne uten atrieflimmer. Underveis i sykkeltesten hadde utøverne med atrieflimmer imidlertid lavere blodtrykk relatert til belastningsnivå i watt sammenlignet med gruppen uten atrieflimmer. Ved maksimal belastning var det ingen forskjell på blodtrykk mellom atletene med og uten atrieflimmer.
– Vi fant ingen assosiasjon mellom blodtrykksrespons under belastning og forekomst av atrieflimmer hos utholdenhetsutøvere, sier overlege og forsker Turid Apelland, som er andreforfatter på studien.
Studien er basert på deltakere i tre internasjonale, multisenterstudier og utført som et samarbeid mellom ledende forskningssentre i Australia, Belgia, St. Olavs Hospital i Trondheim og Bærum sykehus. Totalt 38 av de 89 atletene med atrieflimmer var inkludert i Norge, hvorav 37 på Bærum sykehus.
De norske atletene deltok i den pågående NEXAF Detraining-studien.
– I denne studien forsker vi på hvordan ulike treningsintensiteter påvirker mengden arytmi hos ellers friske utholdenhetsutøvere med anfallsvis atrieflimmer, forteller Apelland.
Studien ble publisert 10.mars 2026 i European Journal of Preventive Cardiology, og du kan lese hele artikkelen her:
NEXAF 