En NEXAF studie tyder på at plaster-EKG kan være en egnet metode for påvisning av atrieflimmer også hos svært aktive personer.

Deltakere i utholdenhetsidrett har en økt risiko for å utvikle hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. I denne gruppen opptrer atrieflimmer ofte som ganske sjeldne og kortvarige anfall, og det kan derfor være utfordrende å stille riktig diagnose. Atrieflimmer og andre hjerterytmeforstyrrelser diagnostiseres ved EKG, og ved anfallsvis atrieflimmer kan langvarig EKG-monitorering være nødvendig for å fange opp rytmeforstyrrelsen. Slik overvåkning kan være særlig utfordrende hos svært aktive personer, fordi bevegelse av overkroppen under trening kan påvirke kvaliteten på opptakene, og fordi EKG-elektroder lettere kan løsne ved svetting og dusjing.

I en undersøkelse blant deltakere i NEXAF Detraining-studien, brukte 14 godt trente og aktive personer med atrieflimmer et EKG-plaster av typen ECG247 (www.ecg247.com) i cirka to uker. Deltakerne hadde fra før i tillegg fått implantert en hjerterytmemonitor under huden. Studien, som ble publisert i tidsskriftet BMJ Open , viste at kvaliteten på EKG-registreringene varierte fra deltaker til deltaker og mellom ulike treningsformer. Kvaliteten var dårligst under løping og langrenn og bedre under sykling. EKG-plasteret fanget opp episoder med atrieflimmer, men studien viste også at bevegelsesforstyrrelser kan mistolkes som hjerterytmeforstyrrelse.