Hjertespesialist Turid Apelland er doktorgradsstipendiat på NEXAF Detraining-studien og hadde nylig en presentasjon på den store europeiske hjertekongressen, ESC 2024 i London med over 30.000 deltakere. Tidligere studier har vist at langvarig utholdenhetstrening med høy intensitet kan føre til atrieflimmer. I hovedstudien NEXAF Detraining ser man på hvordan ulike treningsintensiteter påvirker mengden atrieflimmer hos idrettsfolk med anfallsvis atrieflimmer, såkalt paroksysmal atrieflimmer. Målet med hovedstudien er å øke kunnskap som kan bidra til nye retningslinjer for hvilke treningsråd man skal gi til denne gruppen spreke atrieflimmerpasienter. 

På ESC kongressen presenterte Apelland en understudie hvor de studerte mengden atrieflimmer, livskvalitet og symptomer hos deltakerne. Alle deltakerne har fått implantert en hjerterytmemonitor under huden for kontinuerlig rytmeregistrering. I understudien som ble presentert av Apelland, så man på perioden fra implantasjonen frem til deltakerne ble randomisert til ulike treningsintensiteter.

Det er lite kunnskap om hvordan atrieflimmer påvirker livskvaliteten hos supermosjonister med paroksysmal atrieflimmer, sier Apelland. Vi fant at flertallet av deltakerne, tross relativt lav mengde med atrieflimmer, hadde klinisk betydningsfulle symptomer, og én av fire hadde mer alvorlige symptomer.

Apelland viser til de oppdaterte europeiske retningslinjene, som anbefaler at ellers friske atleter med plagsom atrieflimmer tidlig bør vurderes for henvisning til ablasjon. Flere av deltakerne i studien hadde tidligere gjennomgått ablasjon for atrieflimmer og fått tilbakefall, og flere var henvist til ablasjon før de ble inkludert i studien. Utholdenhetsutøvere har ofte veldig lav hvilepuls, så de tåler ofte dårlig medisiner som kan forebygger omslag fra normal rytme til atrieflimmer, likeså medisiner som bremser hjerterytmen, sier Apelland.

38 deltakere ble inkludert i understudien, med en snittalder på 57 år. Tre av deltakerne var kvinner. Apelland forteller at kvinnelige utholdenhetsutøvere har lavere risiko enn mannlige utøvere for å få atrieflimmer, men de har høyere risiko enn kvinner som trener mer moderat, og viser til Birkebeinerstudien ved Marius Myrstad. Han er initiativtaker og prosjektleder for NEXAF Detraining-studien.

Deltakerne i NEXAF Detraining trener over gjennomsnittet mye utholdenhet. Bortsett fra atrieflimmer-diagnosen er de ellers friske, uten høyt blodtrykk, diabetes, søvnapné eller andre risikofaktorer for atrieflimmer. Noen har vært eliteutøvere tidligere, mens andre er såkalte supermosjonister og har deltatt i Birken på sykkel eller ski, syklet Styrkeprøven Trondheim-Oslo og andre store konkurranser. En del deltar fortsatt i konkurranser. Sykling og løping var de to hyppigste sportsgrenene hos utøverne i denne studien.

Vi innhentet opplysninger om livskvalitet og symptomer ved bruk av et omfattende spørreskjema, forteller Apelland. Resultatene som ble presentert på ESC viser at det er stor variasjon mellom deltakerne både i mengde atrieflimmer, symptomer og livskvalitet. Dette understreker viktigheten av individuell tilnærming til denne undergruppen av atrieflimmerpasienter. Disse pasientene har en atletisk livsstil som vi behandlere må anerkjenne og respektere. Det er viktig kunnskap for oss behandlere at flere enn halvparten hadde klinisk betydningsfulle plager, og en av fire hadde mer alvorlige symptomer. Selv om mange etter hvert blir abladert, forekommer som nevnt tilbakefall. I hovedstudien prøver vi derfor å finne ut om det å trene med noe redusert mengde og intensitet kan gi mindre atrieflimmer og bedre plagene.