I en helt ny artikkel i European Heart Journal publisert 12. januar 2026 tar overlege og forsker Marius Myrstad leseren med på en 100 år lang reise tilbake i tid for å belyse et paradoks i moderne idrettsmedisin: Hvorfor kan intens utholdenhetstrening, som ellers er så gunstig for helsen, øke risikoen for den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer?

Marius Myrstad, A broken heart: 100 years since the first diagnosis of atrial fibrillation in an athlete, European Heart Journal, 2026;, ehaf859, https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehaf859
Allerede i 1925 ble det som trolig er verdens første tilfelle av atrieflimmer hos en idrettsutøver beskrevet i Norge. Siden den tid har forskningen gitt et mer nyansert bilde. Myrstad beskriver hvordan det såkalte idrettshjertet – et større og sterkere hjerte som følge av langvarig utholdenhetstrening – i utgangspunktet er en sunn tilpasning. Likevel viser studier at utholdenhetsutøvere har en 2-7 ganger høyere risiko for atrieflimmer enn mindre aktive personer. Spesielt godt dokumentert er dette blant roere og skandinaviske langrennsløpere.
Artikkelen, som du kan lese her, peker på en kompleks sammenheng: Moderat fysisk aktivitet reduserer risikoen for atrieflimmer, mens intens utholdenhetstrening over lengre tid øker den. Hos idrettsutøvere oppstår ofte atrieflimmer uten tradisjonelle risikofaktorer som høyt blodtrykk eller hjertesykdom, noe som tyder på at mekanismene er annerledes enn hos resten av befolkningen.
Til tross for 100 år med observasjoner gjenstår mange ubesvarte spørsmål. Hvor stor rolle spiller genetikk? Er noen idretter mer risikable enn andre? Hvor viktig er totalbelastningen og intensitet gjennom et helt liv? Og ikke minst: Hvordan bør atrieflimmer hos idrettsutøvere behandles, og bør trening begrenses?
Myrstad understreker også et viktig kunnskapshull: Kvinnelige utøvere er fortsatt sterkt underrepresentert i forskningen. Skal vi forstå hele bildet av et hjerte utsatt for intens utholdenhetstrening over lengre tid, må fremtidige studier inkluderer begge kjønn og følge utøvere over tid.
Historien om idrettshjertet starter enda tidligere, noe du kan lese mer om i denne artikkelen som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2025.