Den første forskningsartikkelen fra NEXAF har blitt publisert!

Artikkelen er skrevet av Kristoffer Robin Johansen og er en del av hans PhD-arbeid og er basert på data samlet inn i Birkebeiner aldringsstudien og i Tromsøundersøkelsen.

Menn som hadde deltatt i Birkebeinerrennet på ski i gjennomsnitt 14 ganger ble fulgt opp i 10 år og deres forekomst av atrieflimmer og hjerneslag ble sammenlignet med en gruppe menn i samme alder fra den generelle befolkningen. Etter 10 år hadde nesten 30% av Birkebeinerne utviklet atrieflimmer og risikoen for atrieflimmer var nesten dobbelt så høy blant disse som i den mindre aktive generelle befolkningen. Selv om atrieflimmer er kjent som en viktig risikofaktor for hjerneslag, var forekomsten av slag lav blant Birkebeinerne. Resultatene fra denne studien tyder på at treningsrelatert atrieflimmer er forbundet med en lavere slagrisiko enn atrieflimmer som opptrer sammen med andre hjerte-kar-risikofaktorer. Imidlertid hadde Birkebeinere med atrieflimmer en nesten dobbelt så høy risiko for slag som Birkebeinere uten atrieflimmer. Dette kan tale for at også Birkebeinere med atrieflimmer bør behandles med blodfortynnende medisiner for å forebygge hjerneslag i tråd med gjeldene retningslinjer.

Les artikkelen her:

Risk of atrial fibrillation and stroke among older men exposed to prolonged endurance sport practice: a 10-year follow-up. The Birkebeiner Ageing Study and the Tromsø Study | Open Heart (bmj.com)

NEXAF gjestet NRK-podcast

Forrige uke var Marius Myrstad gjest i Norges mest populære treningspodcast, NRK-podcasten I det lange løp. Episoden inneholder en 45 minutter lang samtale mellom Myrstad og journalist Jann Post om temaet trening og atrieflimmer. Myrstad har forsket på sammenhengen mellom trening og atrieflimmer i mer enn 10 år og er initiativtakeren til NEXAF. Episoden, som du kan høre HER, innholder blant annet også et intervju med tidligere langrennsløper Thomas Alsgaard, som har slitt med atrieflimmer i en årrekke.

Hør podcasten her.

Første studiedeltaker inkludert i Melbourne

Studien NEXAF Detraining er godt i gang på Bærum sykehus og så langt har 10 deltakere blitt inkludert på Bærum. Nylig ble første australske deltaker inkludert i studien ved Baker Heart and Diabetes Institute i Melbourne. NEXAF Detraining ledes og organiseres av Bærum sykehus, med deltakelse fra Baker Institute i Melbourne, universitetssykehuset i Leuven i Belgia og St.Olavs Hospital i Trondheim.

NEXAF representert på Birkebeinerrittet

Studien NEXAF Detraining var i helgen 26-27 august representert med stand i Håkons hall på Lillehammer i forbindelse med Birkebeinerrittet. Her kunne man møte forsker og hjertespesialist Turid Apelland og ta en prat om trening og atrieflimmer, samt få mer informasjon om NEXAF Detraining.

Turid Apelland

NEXAF Detraining er i gang

De første deltakerne er nå inkludert i studien NEXAF Detraining.

Studien har som mål å undersøke hvorvidt redusert treningsintensitet kan redusere mengden atrieflimmer blant idrettsfolk med anfallsvis atrieflimmer. Studiedeltakerne skal inkluderes i Melbourne, Australia, Leuven, Belgia, ved St.Olavs hospital i Trondheim og på Bærum sykehus. Første deltaker ble inkludert på Bærum sykehus i starten av januar. Dersom du driver regelmessig utholdenhetstrening og har fått atrieflimmer, kan du kanskje delta i studien. Se HER.

Birkebeiner II – Atrieflimmer hos eldre atleter

Hvis man skal finne ut hvem av de som har trent utholdenhet hele livet som har anfallsvis atrieflimmer, er det viktigere hvordan hjertets forkammer pumper enn hvor stort det er.

Et langt liv med regelmessig utholdenhetstrening gir store helsegevinster og idrettsutøvere lever i snitt lengre enn andre. Til tross for dette har de av oss som trener lengst og hardest høyere forekomst av atrieflimmer. I en studie av tidligere deltagere i Birkebeinerrennet på ski fant vi at risikoen for atrieflimmer økte med 16% for hvert tiår med trening.

Hos personer som ikke har trent utholdenhet hele livet er et stort hjerte vanligvis et tegn på sykdom, og vi kan bruke størrelsen på hjertets venstre forkammer til å si noe om risikoen for atrieflimmer. Hvis man skal prestere i skirenn som Birkebeinerrennet må hjertet kunne pumpe store mengder blod til oksygenkrevende muskulatur. Jo hardere fysisk anstrengelse, desto større belastning på hjertet.  Når anstrengelsen er som kraftigst, for eksempel i bakken opp til løypas høyeste punkt på Midtfjellet, pumper hjertet opp til 8 ganger så mye blod ut i kretsløpet som det gjør i hvile. Gjentatte harde belastninger over måneder og år, bidrar til at hjertet vokser. Store hjerter hos idrettsutøvere er som regel kun et tegn på hjertets fantastiske evne til å tilpasse seg mye trening, men gjør det samtidig vanskelig for leger å skille syke fra friske hjerter blant de som trener mest.

Lenke til artikkel: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34849678/

NEXAF på sykkel-VM i Belgia

Treningsindusert atrieflimmer var et av hovedtemaene under Pro@Heart Symposium i Leuven.

Forskere fra NEXAF og Birkebeiner-II-studien deltok sist helg på Pro@Heart Symposium i Leuven i Belgia. Symposiet samlet ledene forskere på feltet hjertesykdom hos idrettsutøvere, og ble arrangert i forbindelse med VM i landeveissykkel i Flanderen.

Årsaker til treningsindusert atrieflimmer og forandringer i hjertet som følge av langvarig hard trening var blant hovedtemaene som ble diskutert, og det var bred enighet om at videre forskning på dette temaet er viktig. Et annet viktig tema under symposiet var hvordan plutselig hjertestans hos idrettsutøvere kan forebygges.

Samarbeidspartnere i NEXAF Detraining André La Gerche, Melbourne, Australia, Guido Claessen, Leuven, Belgia, og Marius Myrstad, Bærum, Norge.

Turen til Belgia var også en fin anledning til å møte samarbeidspartnerne i NEXAF Detraining-studien. NEXAF Detraining ledes fra Bærum sykehus, og har som mål å inkludere idrettsutøvere med treningsutløst atrieflimmer både ved Bærum sykehus, St.Olavs Hospital, i Leuven, Belgia og i Melbourne, Australia. Du kan lese mer om studien HER. Er du interessert i å komme kontakt med forskerne – se HER.

Trening og atrieflimmer – en komplisert sammenheng?

Trening er utvilsomt bra for hjertet, men de aller mest aktive kan ha økt risiko for atrieflimmer sammenlignet med dem som trener lettere.

Hos yngre er atrieflimmer uvanlig, men tilstanden kan opptre selv hos friske og svært spreke personer. Faktisk er forekomsten påfallende høy hos noen av de aller sprekeste blant oss, mannlige skiløpere som har trent regelmessig og hardt gjennom mange år.

I en studie av norske menn over 65 år fant vi at deltakere i Birkebeinerrennet var friskere enn sine jevnaldrende og hadde lav forekomst de vanligste risikofaktorene for hjertesykdom. Allikevel hadde 13% atrieflimmer, like mange som blant andre norske menn i samme aldersgruppe. Utenlandske forskere har gjort lignende funn i studier av mannlige orienteringsløpere, maratonløpere og deltakere i Vasaloppet.

I en annen studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening flere ganger i uka og risiko for å utvikle atrieflimmer. Per tiår med trening økte risikoen for atrieflimmer med 16%, både blant birkebeinere og menn i befolkningen ellers. Sammenhengen var mindre tydelig hos kvinner. Under trening jobber hjertemuskelen mye hardere enn i hvile eller lett aktivitet. Dette medfører en belastning på hjertemuskulaturen som over tid kan gi varige endringer i hjertets struktur. Forkamrene i hjertet blir større, hjertemuskelcellene utsettes for strekk, ledningssystemet i hjertet påvirkes. Trolig spiller slike forandringer en sentral rolle i utviklingen av atrieflimmer hos idrettsutøvere.

Andre studier har vist at lettere fysisk aktivitet ikke øker, men reduserer risikoen for atrieflimmer. Dette skyldes at fysisk aktivitet har gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Fysisk inaktive har altså klart høyere forekomst av atrieflimmer enn personer som mosjonerer jevnlig. Idrettsutøvere er friskere og lever lengre enn andre. Trening bedrer formen og hjertes funksjon. Hard trening, som for eksempel intervalltrening, ser ut til å være enda mer effektiv enn lettere trening for å bedre hjertehelsa.

Personer med anfallsvis atrieflimmer har vanligvis ingen symptomer mellom anfallene. De fleste kan trene som normalt så lenge de ikke har symptomer og vi vet ikke sikkert om plagene og anfallshyppigheten øker over tid dersom man fortsetter å trene. Ved førstegangs atrieflimmer bør alle undersøkes av lege før de fortsetter med hard trening. Dette er viktig fordi atrieflimmer i noen tilfeller kan være tegn på mer alvorlig hjertesykdom. I likhet med hos andre atrieflimmerpasienter, må en lege vurdere behov for å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag, men yngre og ellers friske har i utgangspunktet lav risiko for hjerneslag.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer (forkammerflimmer) betyr at hjertets to forkamre ikke trekker seg sammen regelmessig slik de normalt skal. Det er anslått at minst 140 000 nordmenn har atrieflimmer, en hjerterytmeforstyrrelse som hos mange er forbundet med plager som hjertebank og redusert fysisk yteevne. Til tross for sykdommens utbredelse, er de underliggende årsakene kun delvis forklart, med høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og underliggende hjertesykdommer er blant de viktigste risikofaktorene for å få atrieflimmer. I tillegg vet vi at forekomsten øker kraftig med økende alder.

Du kan lese mer om atrieflimmer her.