NEXAF på sykkel-VM i Belgia

Treningsindusert atrieflimmer var et av hovedtemaene under Pro@Heart Symposium i Leuven.

Forskere fra NEXAF og Birkebeiner-II-studien deltok sist helg på Pro@Heart Symposium i Leuven i Belgia. Symposiet samlet ledene forskere på feltet hjertesykdom hos idrettsutøvere, og ble arrangert i forbindelse med VM i landeveissykkel i Flanderen.

Årsaker til treningsindusert atrieflimmer og forandringer i hjertet som følge av langvarig hard trening var blant hovedtemaene som ble diskutert, og det var bred enighet om at videre forskning på dette temaet er viktig. Et annet viktig tema under symposiet var hvordan plutselig hjertestans hos idrettsutøvere kan forebygges.

Samarbeidspartnere i NEXAF Detraining André La Gerche, Melbourne, Australia, Guido Claessen, Leuven, Belgia, og Marius Myrstad, Bærum, Norge.

Turen til Belgia var også en fin anledning til å møte samarbeidspartnerne i NEXAF Detraining-studien. NEXAF Detraining ledes fra Bærum sykehus, og har som mål å inkludere idrettsutøvere med treningsutløst atrieflimmer både ved Bærum sykehus, St.Olavs Hospital, i Leuven, Belgia og i Melbourne, Australia. Du kan lese mer om studien HER. Er du interessert i å komme kontakt med forskerne – se HER.

Trening og atrieflimmer – en komplisert sammenheng?

Trening er utvilsomt bra for hjertet, men de aller mest aktive kan ha økt risiko for atrieflimmer sammenlignet med dem som trener lettere.

Hos yngre er atrieflimmer uvanlig, men tilstanden kan opptre selv hos friske og svært spreke personer. Faktisk er forekomsten påfallende høy hos noen av de aller sprekeste blant oss, mannlige skiløpere som har trent regelmessig og hardt gjennom mange år.

I en studie av norske menn over 65 år fant vi at deltakere i Birkebeinerrennet var friskere enn sine jevnaldrende og hadde lav forekomst de vanligste risikofaktorene for hjertesykdom. Allikevel hadde 13% atrieflimmer, like mange som blant andre norske menn i samme aldersgruppe. Utenlandske forskere har gjort lignende funn i studier av mannlige orienteringsløpere, maratonløpere og deltakere i Vasaloppet.

I en annen studie fant vi en sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening flere ganger i uka og risiko for å utvikle atrieflimmer. Per tiår med trening økte risikoen for atrieflimmer med 16%, både blant birkebeinere og menn i befolkningen ellers. Sammenhengen var mindre tydelig hos kvinner. Under trening jobber hjertemuskelen mye hardere enn i hvile eller lett aktivitet. Dette medfører en belastning på hjertemuskulaturen som over tid kan gi varige endringer i hjertets struktur. Forkamrene i hjertet blir større, hjertemuskelcellene utsettes for strekk, ledningssystemet i hjertet påvirkes. Trolig spiller slike forandringer en sentral rolle i utviklingen av atrieflimmer hos idrettsutøvere.

Andre studier har vist at lettere fysisk aktivitet ikke øker, men reduserer risikoen for atrieflimmer. Dette skyldes at fysisk aktivitet har gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Fysisk inaktive har altså klart høyere forekomst av atrieflimmer enn personer som mosjonerer jevnlig. Idrettsutøvere er friskere og lever lengre enn andre. Trening bedrer formen og hjertes funksjon. Hard trening, som for eksempel intervalltrening, ser ut til å være enda mer effektiv enn lettere trening for å bedre hjertehelsa.

Personer med anfallsvis atrieflimmer har vanligvis ingen symptomer mellom anfallene. De fleste kan trene som normalt så lenge de ikke har symptomer og vi vet ikke sikkert om plagene og anfallshyppigheten øker over tid dersom man fortsetter å trene. Ved førstegangs atrieflimmer bør alle undersøkes av lege før de fortsetter med hard trening. Dette er viktig fordi atrieflimmer i noen tilfeller kan være tegn på mer alvorlig hjertesykdom. I likhet med hos andre atrieflimmerpasienter, må en lege vurdere behov for å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag, men yngre og ellers friske har i utgangspunktet lav risiko for hjerneslag.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer (forkammerflimmer) betyr at hjertets to forkamre ikke trekker seg sammen regelmessig slik de normalt skal. Det er anslått at minst 140 000 nordmenn har atrieflimmer, en hjerterytmeforstyrrelse som hos mange er forbundet med plager som hjertebank og redusert fysisk yteevne. Til tross for sykdommens utbredelse, er de underliggende årsakene kun delvis forklart, med høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og underliggende hjertesykdommer er blant de viktigste risikofaktorene for å få atrieflimmer. I tillegg vet vi at forekomsten øker kraftig med økende alder.

Du kan lese mer om atrieflimmer her.

Er hard trening virkelig farlig?

Basert på det vi vet om sammenheng mellom trening og helse, er det ikke grunn til å fraråde ellers friske personer å trene hardt.

Forfatterne av en artikkel fra The Copenhagen City Heart Study undersøkte i 2015 hva som er den optimale treningsdosen sett i forhold til risiko for død. Studien undersøkte risiko for død blant danske kvinner og menn i løpet av 12-års oppfølging. Fysisk aktivitet og trening ble undersøkt ved hjelp av spørreskjema ved starten av studieperioden. 413 av studiedeltakerne som ble inkludert i analysen oppga at de var fysisk inaktive. 878 oppga ved studiens start at de var joggere og 40 av dem løp fort mer enn 4 timer i uken eller minst 3 ganger og til sammen 2,5 til 4 timer i uken. Blant de 40 mest aktive joggerne, var det 2 dødsfall i løpet av studieperioden. Forskerne foreslår en U-formet sammenheng mellom jogging og dødelighet, hvor de inaktive og mest aktive har høyest risiko for å dø, mens risikoen er klart lavere blant de som trener moderat. Rolig løping 2 til 3 ganger i uken oppgis som den optimale treningsdose for å redusere risikoen for å dø.

Her i Norge fikk resultatet ganske stor oppmerksomhet. Artikkelen ble omtalt på forskning.no under tittelen Løp sakte – lev lenger. Dagens Næringsliv valgte overskriften Farlig hardkjør på sin dekning av saken. Aftenposten fulgte opp med tittelen Hardtrening gir ingen helsegevinst.  

Resultatet i studien er overraskende for mange. Og når noe som vanligvis assosieres med sunnhet viser seg kanskje ikke å være bare fordelaktig, vekker det interesse. På samme måte som når rødvin omtales som sunt. 

Imidlertid har studien av de danske joggerne noen svakheter som begrenser muligheten til å trekke konklusjoner: I gruppen med de mest aktive joggerne var det kun 2 dødsfall, og et dødsfall til eller fra i denne gruppen ville endret resultatet av studien. Studier med så små grupper er forbundet med stor usikkerhet og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Det var heller ingen statistisk signifikant forskjell i dødelighet mellom gruppene som hadde trent. Videre er selv-rapportering av fysisk aktivitet forbundet med usikkerhet. Mengden jogging ble bare undersøkt ved studiens start og kan ha endret seg underveis. Videre ble bare om lag 1000 av de 19 000 danskene som opprinnelig deltok i studien inkludert i den aktuelle analysen. Resultatet kan være påvirket av at disse 1000 utgjør et selektert utvalg og sannsynligvis skiller seg både fra de andre studiedeltakerne og fra befolkningen ellers på mange måter. Ved oppfølging av deltagere over flere år vil personer som faller fra underveis også kunne skille seg fra dem som fortsetter å delta.

Studien har observert en sammenheng mellom treningsmengde og risiko for død, men kan i likhet med andre observasjonsstudier ikke påvise en sikker årsakssammenheng. Selv om man i observasjonsstudier har metoder for å justere for ulikheter som alder, utdanningsnivå, røyking og sykdom, kan man ikke utelukke at andre faktorer har hatt betydning for resultatet. Eksempler på slike faktorer, som er vanskelig å måle, er arvelig disposisjon, personlighet eller andre psykologiske trekk. Studien kan altså ikke bevise at forskjellen i dødelighet mellom gruppene av joggere skyldes forskjeller i trening.

Omtale av studiens svakheter og forbehold om resultatenes kvalitet er nesten fraværende i mediedekningen av denne forskningsartikkelen. Og overskriftene lover i dette tilfellet mer enn de kan holde. Det er vanskelig å være enig i at hard trening ikke gir noen helsegevinst, slik Aftenposten hevder i sin tittel. Andre studier har vist at både toppidrettsutøvere og supermosjonister ser ut til å leve lengre og ha lavere forekomst av de fleste sykdommer enn resten av befolkningen. Og selv hjertepasienter kan ha nytte av hard intervalltrening.

I dag har vi ikke sikker kunnskap om hva som er den optimale treningsdosen og svaret vil blant annet avhenge av hvilket utfall vi er interesserte i. For å bedre den generelle helsetilstanden i befolkningen er det viktigste å påvirke de inaktive til å bli litt aktive. For å bedre maksimalt oksygenopptak og kondisjon for den enkelte er hard trening mer effektivt enn rolig trening. Når det gjelder å forebygge død og hjertesykdom, er forskningsresultatene ikke entydige. Noen observasjonsstudier antyder en U-formet sammenheng lik den de danske forskerne foreslår, mens andre studier indikerer en positiv lineær sammenheng: Jo bedre fysisk form, desto lavere risiko for død og sykdom.

Villedende forskningsformidling kan skremme folk fra en aktiv livsstil. Men med dagens kunnskap ser jeg ikke grunn til å fraråde hard trening hos friske personer, og den omtale danske studien endrer ikke min oppfatning av dette.  

Denne teksten er tidligere publisert på http://www.forskerlivet.no

Oversiktsartikkel om forskning på trening med atrieflimmer

Til tross for at svært mange har atrieflimmer, er det mangel på anbefalinger for fysisk aktivitet og trening hos personer med atrieflimmer, inkludert idrettsutøvere som har atrieflimmer.

Forsker Marius Myrstad ved Bærum sykehus og medforfattere publiserte i 2019 en oversiktsartikkel om hva som finnes av forskning på dette temaet. De fant følgende:

Observasjonsdata tyder på at regelmessig trening er forbundet med økt levetid hos pasienter med atrieflimmer.

12 ukers systematisk trening kan redusere mengden av atrieflimmer og forbedre fysisk kapasitet med 10-16% hos pasienter med anfallsvis eller vedvarende atrieflimmer.

Trening kan forbedre fysisk kapasitet med 15-41% hos pasienter med permanent atrieflimmer.

Trening kan også forbedre livskvaliteten hos pasienter med atrieflimmer.

Ingen studier har undersøkt effekten av trening hos idrettsutøvere med atrieflimmer.

Selv om det er gjort lite forskning på feltet, konkluderer forskerne med at personer med atrieflimmer som hovedregel bør drive regelmessig fysisk aktivitet, etter at man har vært undersøkt hos spesialist med tanke på underliggende hjertesykdom.

Det finnes for lite forskningsdata til at man kan gi generelle råd om hvordan idrettsutøvere med atrieflimmer skal trene.

HER kan du lese hele oversiktsartikkelen: https://link.springer.com/article/10.1007/s00392-018-1361-9 f

NEXAF på TV2

Verdens første randomisert studie av idrettsutøvere med atrieflimmer

Heldigvis er atrieflimmer relativt sjeldent hos eller friske og spreke personer. Men langvarig hard trening ser ut til å øke risikoen for å få atrieflimmer, og studier blant deltakere i Birkebeinerrennet og andre lignende konkurranser i utholdenhetsidretter har vist en overraskende høy forekomst av atrieflimmer.

I studien Effekt av redusert treningsintensitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer (NEXAF Detraining) skal vi undersøke betydningen av treningsintensitet for sykdomsforløpet. I forbindelse med at flere toppidrettsutøvere har fortalt om sine hjerteproblemer i media, ble NEXAF tidligere i år omtalt på tv2.no:

https://www.tv2.no/a/11893816/

NEXAF Detraining

Effekt av redusert treningsintensitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer

I NEXAF Detraining studien vil vi undersøke hvordan ulike nivåer av treningsintensitet påvirker hyppighet og varighet av atrieflimmer-anfall. Dette er den første studien i verden i sitt slag.

Mens regelmessig og moderat fysisk aktivitet og trening forebygger atrieflimmer, kan langvarig og hard utholdenhetstrening gjennom mange år utløste atrieflimmer hos noen. I denne studien ønsker vi å undersøke om en periode med redusert treningsintensitet kan føre til reduserte symptomer og reduksjon i atrieflimmer-anfall. Vi vil også undersøke hvordan ulike nivåer av treningsintensitet påvirker hjertemuskelen og ledningssystemet i hjertet.

Studien ledes fra Bærum sykehus, men vil også inkludere studiedeltakere ved St.Olavs Hospital i Trondheim, i Belgia og i Australia.

Du kan delta i studien hvis du

  • Har anfallsvis atrieflimmer
  • Driver utholdenhetstrening minst 5 timer i uka

Deltakerne i studien vil få implantert en liten hjerterytmemonitor under huden på brystet, som vil overvåke hjerterytmen 24 timer i døgnet i inntil 2 år. Selve studieperioden er på 5-6 måneder, og i 4 av månedene må deltakerne følge et spesielt treningsopplegg: Deltakerne vil bli trukket ut til enten å trene hardt med høy intensitet minst 3 ganger i uka, i tillegg til vanlig trening, eller å kun trene med moderat intensitet. Alle studiedeltakere vil få grundig hjerteundersøkelse og målinger av maksimalt oksygenopptak.
Vi vil tilpasse tidspunkt for deltagelse i studien slik at du fortsatt kan gå planlagte renn/konkurranser ol.


Se video om studien her:

Vil du vite mer om NEXAF Detraining kan du registrere deg her, så ringer vi deg for en prat om atrieflimmer og reduksjon av treningsintensitet:


Prosjektmedarbeidere:

Bærum Sykehus

Prosjektleder:
Marius Myrstad, PhD, overlege og forsker.
Marius.Myrstad@vestreviken.no
tlf 67502982

Turid Apelland
Stipendiat og kardiolog
Turid.Apelland@vestreviken.no
tlf 67809897

Arnljot Tveit
Avdelingssjef ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus
Overlege ved Atrieflimmersenteret, Bærum sykehus
Professor II ved Hjertemedisinsk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av Norwegian Atrial Fibrillation Research Network afib.no
arnljot.tveit@vestreviken.no

Sophia Onarheim
Kardiologisk sykepleier ved Forskningsavdelingen,
Bærum sykehus
Sophia.Onarheim@vestreviken.no

Steve Enger
Ekkotekniker og intensivsykepleier ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus
Steve.Enger@vestreviken.no

Hilde Marie Larhammer
Forskningssykepleier ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus

Kristine Seland Folkenborg
Avdelingskonsulent i Forskningsavdelingen, Bærum sykehus
Nettverkskoordinator i Norwegian Atrial Fibrillation Research Network afib.no
Kristine.Seland.Folkenborg@vestreviken.no
tlf: 67809857


St. Olavs Hospital

Jan Pål Loennechen
Professor og kardiolog, St. Olav’s Hospital, Trondheim, Norway.
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Vegard Malmo
PhD, lege, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
vegard.malmo@ntnu.no


Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) – 212748 (Lenke til CRISTIN)

Fremhevet

Velkommen til NEXAF

I 2021 starter tre forskningsprosjekter som skal undersøke ulike aspekter av fysisk aktivitet og trening blant personer med atrieflimmer. Studiene har sitt utspring fra det norske atrieflimmer forskernettverket afib.no, og utgjør til sammen NEXAF – The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative. Du kan allerede nå lese mer om alle studiene på denne siden.

Én studie, som baserer seg på allerede innsamlede data, er allerede godt i gang. De to kliniske NEXAF-studiene er under planlegging og starter opp i løpet av høsten 2021. Informasjon om deltakelse i disse studiene vil komme på nexaf.no.

NEXAF Trial

Trening ved atrieflimmer – en randomisert kontrollert multisenterstudie


Gjennom NEXAF-studien ønsker vi å skaffe mer kunnskap om effektene av fysisk aktivitet hos personer med atrieflimmer. Spesifikke treningsanbefalinger finnes i liten grad for denne gruppa og både leger og pasienter er ofte usikre på om man bør trene, og i så fall hvor mye og hvordan. Forskningen som er gjort tyder likevel på at regelmessig trening reduserer generell risiko for alvorlig hjertesykdom og død, og potensielt reduserer atrieflimmerplager.

Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes / NTNU

I denne studien ønsker vi primært å undersøke hvordan et moderat fysisk aktivitetsnivå, i henhold til de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene, påvirker livskvalitet og symptomer ved atrieflimmer. Vi ønsker også å finne ut hvordan regelmessig aktivitet over en lengre periode påvirker mengden atrieflimmer, endringer i hjertets form og funksjon, kondisjonen og tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Halvparten av deltakerne i studien får tilbud om treningsoppfølging over 12 måneder. Enkelte økter innebærer oppmøte med trener, men mesteparten av treningen vil skje på egenhånd men med tett oppfølging av studiepersonell gjennom nye elektroniske løsninger som blant annet bruk av en treningsklokke og personlig nettside/app. Alle deltakere får også implantert en liten hjerterytmemonitor under huden som vil overvåke hjerterytmen kontinuerlig, samt grundige hjerteundersøkelser og kondisjonstesting ved oppstart og etter 12 måneder.

Studien er ledet av NTNU og St. Olavs Hospital, men vil også inkludere deltakere fra andre sykehus i Norge.

PROSJEKTMEDARBEIDERE:

NTNU/ St. Olavs Hospital:

Prosjektleder:
Bjarne Martens Nes, PhD, forsker.
bjarne.nes@ntnu.no

Medisinsk ansvarlig:
Jan Pål Loennechen,
Professor og kardiolog, St. Olav’s Hospital, Trondheim, Norway.
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Jan.pal.loennechen@stolav.no

Jon Magne Letnes
Post doc,PhD, MD.

Vegard Malmo
PhD, lege, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
vegard.malmo@ntnu.no


Bærum sykehus:

Marius Myrstad, PhD, overlege og forsker.
Marius.Myrstad@vestreviken.no
tlf 67502982

Arnljot Tveit
Avdelingssjef ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus
Overlege ved Atrieflimmersenteret, Bærum sykehus
Professor II ved Hjertemedisinsk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av Norwegian Atrial Fibrillation Research Network afib.no
arnljot.tveit@vestreviken.no


UiT Norges arktiske universitet / Universitetssykehuset Nord Norge

Maja-Lisa Løchen
PhD, professor og overlege, UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
maja-lisa.lochen@uit.no
https://uit.no/ansatte/maja-lisa.lochen

Pål Tande

Fedelix Brown
Fedelix.brown@unn.no

Bente Morseth
Professor ved Idrettshøgskolen – UiT Norges arktiske universitet
bente.morseth@uit.no
Tlf. 40239585
https://uit.no/ansatte/bente.morseth


Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) – 213848 (Lenke til CRISTIN)

NEXAF Prevention

Fysisk aktivitet, atrieflimmer og forebygging av slag og død

NEXAF Prevention er en epidemiologisk studie basert på data fra HUNT, Tromsøundersøkelsen og Birkebeinerstudien. Formålet med studien er å undersøke sammenhenger mellom atrieflimmer og fysisk aktivitet, samt effekter av fysisk aktivitet på slag og dødelighet hos individer med atrieflimmer.


PROSJEKTMEDARBEIDERE:

Prosjektleder: Bente Morseth
PhD, professor, Idrettshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet
bente.morseth@uit.no
Tlf. 40239585
https://uit.no/ansatte/bente.morseth

PhD-stipendiat: Kristoffer R. Johansen
kristoffer.r.johansen@uit.no
https://uit.no/ansatte

MajaMaja-Lisa Løchen
PhD, professor og overlege, UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
maja-lisa.lochen@uit.no
https://uit.no/ansatte/maja-lisa.lochen

Marius Myrstad
PhD, overlege og forsker, Vestre Viken HF
Marius.Myrstad@vestreviken.no
tlf 67502982

Vegard Malmo
PhD, lege, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
vegard.malmo@ntnu.no
https://www.ntnu.no/ansatte/vegard.malmo

Bjarne Martens Nes
PhD, forsker, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
bjarne.nes@ntnu.no
https://www.ntnu.no/ansatte/bjarne.nes

Inger Ariansen
PhD, forsker, Folkehelseinstituttet
https://www.fhi.no

Trygve Berge
PhD, overlege og postdoc, Vestre Viken HF

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) – 175586 (lenke til CRISTIN)